
Se alt fra vårt nyhetsarkiv
|
 |
Du er her: Forsiden Pelsdyr |
|
| |
|
|
Bildet: Fra Nordangdalen
Menneskene har drevet med oppdrett av dyr siden tidlige tider. I dag drives husdyrhold i stor skala, og er grunnlag for store deler av matgrunnlaget for mennesker og det vi forbruker av dyreprodukter forøvrig.
Oppdrett av pelsdyr begynte man med i Nord-Amerika sent på 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet startet man med avl også i Europa.
I dag står Europa for over 70 prosent av verdens pelsdyrhold. Mye av dette foregår i de skandinaviske landene. Pels fra oppdrettsdyr står for ca. 85 prosent av verdens årlige forbruk av pels.
I Norge finnes det rundt 650 pelsdyrgårder. De fleste er små familiedrevne enheter, og som regel drives de som tilleggsnæring i landbruket. Pelsdyrnæringen er derfor viktig for mange små distriktskommuner. Pelsdyr er i dag husdyr på linje med våre øvrige husdyr, og oppdrett av pelsdyr er et yrke basert på tradisjoner lært gjennom generasjoner. Den enkelte oppdretter lever i nær kontakt med dyrene, og vil naturlig være opptatt av deres trivsel.
Pelsdyrhold er underlagt strenge nasjonale bestemmelser, i tillegg til anbefalinger fra EU. Det legges spesielt vekt på burmiljø, hygiene, avl og rutiner for stell, håndtering og fôring. Bestemmelsene bygger mye på forskning som gjøres på uavhengig basis, men også delvis finansiert av næringen selv. Pelsdyr har generelt god helse. De er lite syke, får større valpekull enn ville artsfrender og har god pelskvalitet. I henhold til Stortingsmelding nr. 12 om Dyrehold og dyrevelferd, går de største utfordringene i pelsdyrnæringen på at driftssystemene kan tilpasses dyrenes behov i større grad enn de gjør i dag. Næringen har også en jobb å gjøre når det gjelder å fokusere mer på dyrenes tillitsfullhet både i avlstiltak og det daglige stellet. Dette har også sammenheng med håndtering, som bør foregå uten bruk av tvangsmidler som bidrar til økt stress for dyrene. I tillegg skal næringen i følge Stortingsmeldingen utrede alternative avlivingsmetoder for mink.
Både i Norge og i andre land spiller pelsdyrnæringen en viktig miljørolle ved å være avtager av store mengder avfalls- og biprodukter fra næringsmiddelindustrien, særlig fra fiskeforedling og slakterier. Dette er produkter som har høy næringsverdi, som ikke kan utnyttes til menneskeføde eller til andre husdyr, og som det ville vært et stort miljøproblem å bli kvitt på annen måte.
|
|