Transport og slakting
Transport og slakting vil alltid medføre noe stress for dyrene, fordi de kommer i kontakt med ukjente mennesker, dyr, omgivelser og situasjoner. Forutsatt egnede transportmidler, gode oppstallingsforhold på slakteriene, god planlegging og begrenset oppstallingstid, kan dyrene mestre belastningen uten problemer.
I 2004 ble det slaktet rundt 1 440 000 gris, 1 280 000 sau, 333 000 storfe og 18 000 geit i Norge. De aller fleste dyrene transporteres inn til slakterier av profesjonelle transportører med særskilt godkjennelse, mens enkelte bønder kjører inn dyrene selv. Dyr fra ekstensive driftsformer, som ikke er vant til kontakt med mennesker, eller som ikke har vært i hus tidligere, reagerer mer negativt på transporten enn dyr som er vant til håndtering.
Mattilsynet har ansvar for å veilede og å føre tilsyn med (kontrollere) at transport av levende dyr foregår i tråd med regelverket. Transport av levende dyr reguleres av forskrift om transport av levende dyr. Disse forskriftene er hjemlet i lov om dyrevern, og skal sikre at dyr transporteres forsvarlig, uten å lide overlast.
|
Transport
Norsk besetningsstruktur og geografi medfører at de aller fleste dyrebiler brukes til flere dyrearter, til dels samtidig. Det betyr at man må finne løsninger som er akseptable for alle arter, i motsetning til for eksempel danske transportører som bruker spesialbiler for gris og storfe.
Dyrebilene er delt inn i 3-5 rom på ett plan. Transportører som kjører mye gris og sau, har muligheter for å transportere disse artene i to etasjer. Det hender at storfe bindes under transport, men normalt er alle dyr løse.
En typisk transport varer 3-6 timer, har 4-6 stopp og kjører 12-13 mil. Innkjørings- og opplastingstid til gårdene utgjør rundt 50 prosent av den totale transporttiden.
Undersøkelser har vist at på- og avlessing, perioder hvor bilen står stille og kjøring på dårlige veier belaster dyrene mye mer enn kjøring på hovedveier. Griser vil normalt ligge under det meste av transporten, småfe legger seg etter 1-3 timer (forutsatt nok plass), mens storfe vanligvis står under hele transporten slik forholdene er på dyrebilene i dag.
Tap av dyr under transport er små sammenlignet med de andre land, men Danmark har ca 50 prosent lavere dødelighet for gris. I 2004 døde 0,003 prosent av alle storfe som ble transportert, 0,010 prosent av sau/lam og 0,019 prosent av grisene.
|
Slakting
Ved ankomst til slakteriet blir dyrene vanligvis satt på slaktefjøset i 1 til 24 timer før slakting.
Dyrene skal ha tilgang til rent drikkevann under oppstalling, og de som står på anlegget over natten skal fôres. Bransjen arbeider med å optimalisere inntransport, slakting og videre foredling, slik at oppstallingstiden kan reduseres. Tap av dyr på slakteriet er litt lavere enn under transport.
Alle dyr skal bedøves før slakting. Storfe drives enkeltvis inn en bedøvingsbok og skytes med boltepistol.
På større småfeslakterier drives dyrene inn i en såkalt ”restrainer”, hvor de fikseres og føres frem til en operatør, som bedøver dem ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Mindre anlegg bruker elektrisk strøm på dyr som står på gulvet i et lite bedøvingsrom.
Gris bedøves med karbondioksyd eller elektrisk strøm. 75 prosent av dyrene bedøves i nye gassfeller med gruppevis inndriving uten bruk av tvang, 8 prosent av dyrene bedøves i tradisjonelle gassfeller, mens de øvrige 17 prosent bedøves med elektrisk strøm.
Etter bedøving blir dyrene avlivet ved å skjære over de store blodårene fra hjertet, enten i brystet eller på halsen.
Flere opplysninger kan du finne på fagkjott.noeller i ”Kjøttets tilstand” som utgis av Fagsenteret for kjøtt hver høst.
|
Transport av dyr
Gilde Norsk Kjøtt BA transporterer dyr i henhold til de strenge regler som norske myndigheter har satt. Kravene til transport i Norge er langt strengere enn EUs krav.
Gilde Norsk Kjøtt BA følger opp dyretransportene nøye, med en omfattende registrering av alle transporttider og evt dødsfall i forbindelse med transport. Denne informasjonen brukes til løpende forbedring av våre rutiner.
Andelen dyr som dør under transport skal være lav - kun friske dyr som tåler transport skal tas med på bilene. Likevel forekommer det dødsfall av ulike årsaker, men andelen døde dyr er i dag nede i noen få promiller av den totale transporten. Gjennom de siste 20 årene har vi hatt en drastisk reduksjon i dødeligheten.
Se også Forskrift om transport av levende dyr
Statistikken for døde dyr under transport og oppstalling på slaktefjøs hos Gilde Norsk Kjøtt BA ser du nedenfor. Tallene for 2005 gjelder 1. halvår 2005:
|
Transporttider
Med unntak av noen områder i Nord Norge, skal ingen dyr transporteres mer enn 8 timer. I praksis ligger gjennomsnittlig transporttid på ca 3 timer, noe som innebærer at de fleste dyr har en transporttid på godt under 6 timer.
|
|
Hva er dyrevelferd?
