|
 |
Du er her: Forsiden  Generell informasjon Regelverk og tilsyn |
|
Regelverk og tilsyn
Nasjonalt regelverk, Lov om dyrevern
Den første dyrevernloven i Norge kom i 1935. Dagens lov er fra 1974 og den har vært endret en rekke ganger. En av de viktigste endringene var statliggjøringen av de kommunale dyrevernnemndene i 1995 som hjemlet generell forvaltningsmyndighet til nemndene. På samme tid fikk tilsynsveterinær på slakteri plikt til å føre tilsyn med dyr på slakteri ut fra dyrevernhensyn og fikk myndighet til å fatte vedtak overfor slakterier ved brudd på bestemmelsene.
Viktige forskrifter hjemlet i Lov om dyrevern
Noen av de viktigste forskriftene er:
Forskrift om hold av storfe
Forskrift om hold av svin
Forskrift om hold av pelsdyr
Forskrift om hold av høns og kalkun
Forskrift om velferd for småfe
Forskrift om transport av levende dyr
Forskrift om dyrevern i slakterier
Forskrift om forsøk med dyr
To av forskriftene omhandler flere dyrearter:
Forskrift om dyrevern i slakterier trådte i kraft 1. januar 1998. Formålet med forskriften er å sikre slaktedyr forsvarlig tilsyn og stell, å hindre at de utsettes for unødig smerte og lidelse, og gjelder innenfor slakteriets område for alle dyrearter som slaktes på slakteriet.
Forskriften hjemler at slakteriets konstruksjon og utrustning/utstyr i den utstrekning dyrene kommer i kontakt med dette, skal være godkjent ut fra dyrevelferdshensyn.
Det stilles krav til bygningsmessig utforming, til avlessing, oppstalling og driving. For eksempel er det spesifikt angitt til hvilke dyrearter og på hvilken måte elektrisk drivstav kan brukes. Videre stilles det i forskriften spesifikke krav til bedøvingsmetoder for det enkelte dyreslag; boltepistol, elektrisk strøm eller gass (CO2). Ved elektrisk bedøving er strømstyrken angitt for de dyrearter metoden er tillatt for.
Se Forskrift om dyrevern i slakterier .
Forskrift om transport av levende dyr trådte i kraft 15. februar 1999, og er gjennom EØS-avtalen harmonisert med EUs regelverk når det gjelder transport av dyr, Council Directive 95/29/EC, med senere endringer. Formålet med forskriften er å sørge for at dyr under transport behandles godt og beskyttes best mulig. Forskriften gjelder for transport av alle dyr med unntak av transport av familiedyr som foregår i personbil, og ikke regelmessige transporter over korte strekninger inntil 50 km. Det aller meste av transportene gjelder transport av slaktedyr. Med unntak av fjørfe som kan transporteres i 12 timer, skal dyr som er oppdrettet og skal slaktes i Norge ikke transporteres mer enn 8 timer. Mattilsynet kan gi generell tillatelse til transport av slaktedyr i inntil 11 timer fra områder i Nordland, Troms og Finnmark fylke, hvor transport til nærmeste slakteri ved ikrafttreden av forskriften ikke kunne gjennomføres på åtte timer. Dyr som skal transporteres, skal være egnet til å gjennomføre hele transporten. Det settes i forskriften krav til transportmiddel, til plassforhold for det enkelte dyreslag og til kompetanse hos sjåfør.
Se Forskrift om transport av levende dyr
Det skal lages en ny dyrevernlov i 2005 med nye forskrifter, som etter planen skal sendes Stortinget for behandling i løpet av 2006. Det arbeides med nye forskrifter og revidering av gjeldende forskrifter, men fortsatt er det store kunnskapsmangler, og det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap.
Lenker til regelverk Mattilsynet
|
Tilsyn med dyrehold – forvaltning
Mattilsynet forvalter dyrevernloven. Loven er til for dyrenes skyld, og gjelder for levende pattedyr, fugler, padder, frosk, salamander, krypdyr, fisk og krepsdyr. Dyr skal behandles varsomt og det skal tas hensyn til instinkt og naturlig trang hos dyret så det ikke kommer i fare for å lide unødvendig.
Kontaktpersoner for dyrevern, Mattilsynet, hovedkontoret:
Espen Engh: seksjonsleder
Inger Helen Stenevik: dyrevern, jus
Ola Maagaard: dyrevern, dyrehelsepersonell
Maria Veggeland: dyrevern
Stein Fiskum: dyrevern
Tilsynet med dyrehold i Norge er hjemlet i lov om dyrevern. Tilsynet har vært utført av dyrevernnemnder og i en viss grad distriktsveterinærer. Nemndene var fra 1935 og frem til 1995 kommunale. Ut fra at arbeid i nemndene ble nedprioritert i en del kommuner, ble det ved lovendring i dyrevernloven i 1995 vedtatt å gjøre nemndene statlige og de fikk vedtaksmyndighet i dyrevernsaker. Det ble videre bestemt at det skulle være en dyrevernnemnd, unntaksvis flere, i hvert veterinærdistrikt.
Tilsyn og vedtaksmyndighet når det gjelder dyrevernbestemmelsene på slakterier er siden 1996 lagt til tilsynsveterinær som er ansatt i det lokale næringsmiddeltilsynet.
Dyrevernnemnder
Dyrevernnemnden er et statlig oppnevnt organ som skal arbeide for at dyrevernloven etterleves.
I dag har Norge 120 nemnder, som dekker alle kommuner.
Nemndens medlemmer oppnevnes av Mattilsynets regiondirektører etter at kommunen har foreslått personer. Personene kan ha fullt arbeid ved siden av.
Mattilsynets distriktskontorer har sekretariatsansvar for nemndene.
Nemndene skal gi veiledning, pålegge nødvendige tiltak og har om nødvendig mulighet til å pålegge at dyreholdet skal opphøre.
For å kunne bli medlem av en nemnd kreves kunnskap om dyrehold og interesse for dyrevern, samt at man er motivert for å påta seg oppgaven.
Både nemndene og Mattilsynets distriktskontor fører tilsyn etter dyrevernloven.
Link til Mattilsynet om dyrevernnemden.
|
|
| |
Publisert av Norsk Landbrukssamvirke ()
|
Hva er dyrevelferd?
