|
 |
Du er her: Forsiden  Generell informasjon Hva er dyrevelferd? |
|
Hva er dyrevelferd?
God dyrevelferd vil si at det er samsvar mellom dyrets behov og det som dyret opplever i sitt daglige miljø. Det er mange forhold som påviker dyrets velferd, bl.a. det fysiske miljøet, stellfaktoren og egenskaper ved dyret selv.
Dyrets trivsel i sentrum
Dyrevelferd tar utgangspunkt i det enkelte dyret og sier noe om hvordan dyret opplever situasjonen, eller dyrets trivsel. Trivsel er et mye brukt ord i praksis, men hva som legges i ordet kan være så mangt. De fleste bruker det likevel når de diskuterer om dyrene har det bra eller ikke og oppfører seg som forventet.
Brambellkomiteen (1965) dannet grunnlaget for de første velferdskriteriene hvor følgende 5 friheter var satt frem som krav for at dyr skulle ha tilfredsstillende velferd:
1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring
2. Frihet fra ekstrem kulde/varme
3. Frihet fra skader/sykdom
4. Frihet fra angst eller frykt/stress
5. Frihet til å utøve normal adferd
Disse 5 punktene blir stadig trukket frem i velferdsdiskusjoner, men en årrekke med forskning har resultert i klarere definisjoner og en bedre forståelse for hva god og dårlig dyrevelferd er. Begrepet dyrevelferd beskriver et individuelt dyrs tilstand med hensyn på hvordan det mestrer miljøet det lever i. Det vil si at dyr ikke vil oppleve en god velferd før de klarer å mestre de omgivelsene de er satt inn i. Innenfor biologien kan mestring defineres som de mekanismene et individ benytter for å takle en trussel mot dets stabilitet og det å opprettholde kontroll.
Mestring
Mestring beskrives oftest i sammenheng med trusler, frustrasjon, og negative emosjoner/følelser hos dyr. Flukt eller immobilitet (frysereaksjon/blir ubevegelig eller passiv) kan begge være en måte å mestre eller takle slike situasjoner på. I ubehagelige situasjoner har aggressive individer en tendens til en offensiv respons, mens ikke aggressive dyr i større grad reagerer med passivitet. Mestringsstrategien hos aggressive dyr går ut på at de vil forsøke å fjerne kilden til stress. Ikke-aggressive dyr prøver i større grad å redusere den emosjonelle belastningen av stress eller frykt ved en passiv tilpasning til situasjonen.
Dyrets velferd avhenger av samspillet mellom positive (belønning, tilfredsstillelse) og negative (stress) opplevelser eller tilstander. Faktorer som det fysiske miljøet, stellfaktorer og omsorg, samt egenskaper ved dyret som art, rase, alder, kjønn og tidligere erfaringer har betydning for dyrets velferd.
Fullt adferdsrepertoar
God velferd vil si at det er samsvar mellom dyrets adferdsmessige og fysiologiske behov og det som dyret faktisk opplever til daglig i sitt miljø. Hvis et dyr viser artens fulle adferdsrepertoar, med normal hyppighet, styrke og utførelse av atferdene, er dette en manifestasjon av god fysisk og psykisk helse. Hvis derimot adferden avviker fra det normale, indikerer det at dyrets kontrollsystemer (inkl. stressmekanismene) er overbelastet.
Eksempler: Rotebehov og redebygging
Griser har et sterkt rotebehov som stammer fra fødesøksadferd og det faktum at grisen bruker mesteparten av sin aktive tid til å rote i bakken etter føde. I mangel av dette vil adferden ofte rettes mot irrelevante objekter eller andre griser.
Grisepurker har høy motivasjon for redebygging, og utfører elementer fra denne adferden selv under fiksering (at purka må stå på samme plassen hele tiden) og uten redebyggingsmateriale. En rekke hormonelle reaksjoner er involvert, og alle disse prosessene er med på å forberede purka på å bli mor. Purker som er forhindret i å utføre denne adferden har et høyere nivå av stresshormoner før grising, noe som igjen hemmer utskillelsen av oxitocin, og etter fødselen er disse purkene også mindre beskyttende overfor de nyfødte spedgrisene.
Velferdsbegrepet omfatter dyrets:
· adferdsmessige og fysiologiske behov generelt
· fysiske helsetilstand (ben- eller klauvproblemer, sår, skader, immunstatus osv.),
· produksjon/tilvekst, reproduksjon
|
|
| |
Publisert av Norsk Landbrukssamvirke ()
|
Hva er dyrevelferd?
